fredag 3. april 2009

Global Interessekonflikt - Avskogning av Regnskogen.

Skrevet av Veronica N.


Hva er en regnskog, og hvor kan vi finne dem?




En regnskog er en skog med høy årlig nedbør. Dette vil tilsvare minst 2000 mm. pr år. Det er alltid varmt og fuktig der med en temperatur på mellom 27 og 35 grader. Regnskogen er hjem til over halvparten av jordas dyr og plantearter. Flere av disse artene lever kun i her. Man kan dele regnskogen inn i to typer; temperert regnskog og tropisk regnskog. Tempererte regnskoger domineres av myr og en opphopning av humus i jorden. Dette er på grunn av at nedbrytere i jorden ikke klarer å bryte ned all det døde materialet i jorden fra planter og dyr. på grunn av lave oksygennivåer og lav temperatur. Dette fører til at pH-verdien i jorden synker og den blir dermed sur. I tropiske regnskoger suges den fuktige luften opp i luften på grunn av kraftige termiske lavtrykk. Når den er kommet høyt oppe, så faller den ned igjen som nedbør. Dette gjentas hvert døgn. På grunn av den høye temperaturen her vil nedbrytingen av døde organismer skje mye fortere enn vanlig.
Regnskogene ligger som et spredt belte rundt jordens ekvator. Vi finner store deler av den rundt Sentral-Amerika, Vest-India, i den nordre halvdelen av Sør-Amerika, slik som Amazonas i Brasil, Sentral Afrika og Sørøst-Asia slik som regnskogen i Indonesia.

Hvorfor er regnskogen viktig for jorden?

Man kan lett fastslå at regnskogen er en viktig ressurs for verdenssamfunnet. I regnskogen kan man finne utrolig mange råvarer som blant annet kan brukes til medisinsk bruk. Fra år 2000 hadde 25% av verdens reseptbelagte medisiner sin opprinnelse fra regnskogen. Dette tilsvarte ca. 121 forskjellige medisiner som ble brukt verden rundt. Dette var til tross for at kun 1% av regnskogens tropiske trær og planter var blitt utforsket.
Ettersom regnskogen allerede har bevist seg viktig for den medisinske verdenen er forskere ivrige etter å utforske mer av skogens unike økosystem. Det finnes også veldig mange spesielle dyre og plantearter i regnskogen. I Amazonas alene finnes omtrent 1/6 av verdens registrerte plante-, fiske-, fugle- og dyrearter. Forskere finner også stadig vekk nye arter i regnskogen. Det stod blant annet i VG for noen uker siden at det var oppdaget og dokumentert 50 nye arter fra Papua Ny-Guinea som inntil nå har levd skjult.
Befolkningen i regnskogen har dessuten mye mer kunnskap om regnskogens ressurser og historie enn det vi har. Dette er en urskog som har utviklet seg gjennom millioner av år sammen med dens befolkning. Derfor har de nok mye informasjon om regnskogen som kan være til nyte for resten av verdenen.
Regnskogen er truet.
Regnskogen dekket en gang i tiden 14% av jordens overfalte. I dag dekker den bare omkring 6%. Dette er på grunn av den aggressive nedhoggingen som fortsatt pågår den dag i dag. Forskere antar at det dersom nedhoggingen fortsetter i like stort omfang vil det kun ta ytterligere 20 år til før den siste delen av regnskogen er utslettet.
Ikke bare kutter de ned trær for økonomisk utvinning, men de legger også et utall veier, jernbaner, gassrørledninger og elektrisitetslinjer i regnskogene for å gjøre nedhoggingen mulig.

Blant annet så står regnskogen i Amazonas, som er verdens største sammenhengende regnskog, i fare for å bli delt. For mindre regnskoger er konsekvensene enda mer alvorlig. På grunn av flatehogst, opprettingen av beitemarker, olje- og gruvedrifter så ødelegges regnskogen både innenfra og utenfra.

Hvert år blir et areal som tilsvarer halve Norges areal ødelagt. Figuren under viser hvor omfattende ødeleggelsen av regnskogen er.



Hvorfor ødelegge regnskogen?

Det er flere grunner til at verdensindustrien velger å utnytte regnskogen på en måte som er ødeleggende. Hovedårsaken går ut på agrikultur. Dette vil si at regnskogen utnyttes for landbruk og jorddyrkning. Dette står for hele 64% av regnskogens ødeleggelser.

Tømmer er også en ressurs fra regnskogen som blir utnyttet for økonomisk gevinst. Som sagt er regnskogene urskoger som har eksistert i millioner av år. Trærne som man finner i regnskogen og andre urskoger er veldig verdifulle på grunn av de har et veldig høyt biologisk mangfoldig økosystem. Dette gjør at trærne som blir produsert er gjennomsnittelig større en vanlige trær. Blant annet er mahogni trær fra regnskogen veldig ettertraktet.

Grunnen til at man velger å hogge ned regnskogen selv om det er ødeleggende er fordi man vanligvis finner fattigdom der man finner tropiske regnskoger. Varene er veldig ettertraktede på verdensmarkedet og treverk fra regnskogen kan selges til en pris av 20 000 dollar per hektar. Når fattigdom dominerer velger befolkningen å utvinne regnskogen i stedet for å redde den.



Kvegdrift er også et ødeleggende for skogene. Dette gjelder særlig sentral- og Sør-Amerika. Dette har sin begrunnelse i den ekstreme utviklingen av fastfood industrien. Kjeder slik som McDonalds og BurgerKing har sørget for at etterspørselen for kjøtt har flydd i taket. De vil også ha det til en rimelig pris og velger derfor å opprette kvegdrifter i underutviklede land. Et annet problem dette fører med seg er overbeiting som fører til at jorden blir ødelagt. Dette står for rundt 18% av regnskogens ødeleggelser ifølge en modell fra 1999.

Andre grunner til at regnskogen ødelegges er blant annet på grunn av gjeld som underutviklede land skylder de industrialiserte landene. Dette er en gjeld som har vokst siden 1970-tallet. For at gjelden skal bli betalt kreves det at de hogger ned regnskogen for å betale for seg.

Denne figuren kommer fra ”Rainforest alliance” og illustrerer de hovedsaklige grunnen til avskogningen av regnskogen. Figuren er fra 1999.



Konsekvenser for verdensbefolkningen.

Først og fremst er avskogningen fryktelig for vitenskapen ettersom dyre- og trearter blir utryddet på grunn av ødeleggelsen av regnskogen. Man får dermed ikke utforsket dem. Etter hva medisinsk forskning allerede har bevist så har regnskogen naturressurser som kan brukes til mange medisiner. Kanskje ligger kuren for kreft i regnskogen? Faktisk så er over 2000 planter i regnskogen identifisert for å ha anti-kreft verdier. I 1987 ble det funnet en gummitre sort i Malaysia som klarte å bekjempe HIV-1 viruset 100%. Da de fant ut dette skulle de teste treet ytterligere, men da var de allerede hogget ned. De har heller ikke funnet igjen et slikt tre siden den gang.

Et annet negativt resultat av nedhoggingen er hvordan de ødelegger regnskogen. De brenner, bruker bulldosere og motorsager samt andre maskiner som frakter de nedhogde trærne. Dette fører til luft og vannforurensing. Det at brenner ned regnskogen bidrar også til det omdiskuterte temaet om global oppvarming. Regnskogen kan bli regnet som karbon lagre ettersom de har enorme mengder karbon både over jorden og under. Gjennom fotosyntesen så utgir et tre oksygen, mens den absorberer vann, karbon dioksid og lys. Men når et tre dør og råtner så skjer det motsatte treet utgir C02. Det samme gjelder når et tre brennes. Dette gjøres ofte får å klarere områder slik at det kan brukes til agrikultur.

Konsekvenser for den innfødte befolkningen.

Konsekvensene er også store for de innfødte beboerne i regnskogen. For omkring 500 år siden kan man regne med at det var omkring 10 millioner innbyggere i regnskogene til sammen. Den dag i dag er det kun registrert om lag 200 000. De innfødte har bodd i regnskogen i av år og har nok mye mer informasjon om dens ressurser enn det vi resten av verdenen har. Det er også fastslått at regnskogen medisin menn, den dag i dag, er omkring 70 år. Det blir sagt at når en medisinmann fra regnskogen dør, er det som å brenne ned et bibliotek. Dersom en medisinmann dør uten å få videreført sin kunnskap om regnskogene til kommende generasjoner, kan man miste kunnskap som er utformet over tusener av år. Dette kan være ødeleggende for kommende generasjoner. Det at de mister så mange naturressurser på grunn av nedhogningen kan også ha ødeleggende konsekvenser.

På grunn av gjeld og fattigdom tvinges de til å ødelegge sine egne ressurser for å tilfredsstille høyere makter.

Forurensningen som nedhoggingen medbringer er også ødeleggende for lokalbefolkningen. Stammer i regnskogen er også blitt drept og/eller ødelagte slik at andre kunne ta over jorden de eide. Blant annet så bestod befolkningen i Amazonas før av omkring 500 000 – 1 million innbyggere. 100 år etter europeerne kom så var 90% av urbefolkningen utryddet.

Konklusjon.

Avskogningen av regnskogen er en interessekonflikt som har lange spor tilbake i tiden. Utvinningen er stor for større selskaper som tjener penger på billig kvegdrift, et desperat folk og unike varer. Derfor forsetter nedhoggingen av regnskogen.

Når man kutter ned regnskogen kan man derfor påføre verdenen forurensning ved utslipp av karbon dioksid, jordslitasje, utkastelse av innfødte stammer, og et tap av et unikt biologisk mangfold ved utryddelse av planter og dyr. Det kan også føre til malaria epidemier

Det er derfor mange som kjemper mot nedhoggingen av regnskogen. Forskere mener at å utnytte regnskogens naturlige ressurser vil ha en større økonomisk verdi, enn ved å ødelegge den. Dersom en promoterer slike budskap vil man kanskje kunne bidra til å redde regnskogen. Noe annet man kan gjøre er for eksempel å kjøpe produkter som er produsert takket være regnskogen. Da mener det ikke treverk, men produkter som er økologisk høstet fra regnskogen. Dette kan blant annet være kremer og lignende. Mange av de produktene som finnes på markedet støtter de innfødte i regnskogen økonomisk av det de selger. Det viser også at det er et marked for slike produkter.

De farlige konsekvensene som kommer av avskogningen veier ikke opp for det man får ut av det. Derfor er det viktig å bevare regnskogen.


Linker/Kilder:


http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=551776

http://kanat.jsc.vsc.edu/student/callahan/mainpage.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Regnskogen_i_Amazonas

http://no.wikipedia.org/wiki/Regnskog